Matskogen på Landås

Matskogen på Landås er en 12 mål stor hage som ligger i fjellsiden langs turveien mot Ulriken. Hagen ble startet i 2012 som en gren av Bærekraftige liv på Landås. Fram til 2010 var området dekket av en granskog som var høyt verdsatt som lekeskog blant nabobarn. Da granskogen ble hugget, var det et ønske om å gjøre noe nytt og fint ut av stedet for å kompensere for tapet. Området viste seg for å være et av de mest solrike i bydelen, og siden Bærekraftige liv hadde et ønske om å etablere en matskog på Landås ble dette den perfekte plassen. Det ble inngått en intensjonsavtale med kommunen som grunneier og Bærekraftige liv som forvaltere.

I løpet av årene siden oppstart til i dag er det jobbet mye med opprydning og tilrettelegging for planting. Det er anlagt en grusvei for å øke tilgjengeligheten og bygget et grindbygg for allmennheten. Det er gravd ut stier, swales, laget biokull, etablert en mini planteskole, ryddet for invaderende arter, bygget en liten hytte og holdt mange kurs og kulturarrangement. Etterhvert er det også blitt plantet mye forskjellig, til sammen rundt 100 ulike matplanter. I tillegg er det mange spiselige planter som vokser vilt på området. Blant det som er plantet er alle de vanlige frukttrærne (eple, plomme), nøttetrærne storfruktet hassel, edelkastanje, valnøtt og sibirfuru (for pinjekjerner), alle vanlige bærbusker (rips, stikkelsbær), flerårige urter og flerårige grønnsaker som asparges, strandkål, bladlilje, storkonvall, nikkeløk, ramsløk, strutseving, udo. Av litt mindre vanlige bær og frukt har vi plantet bl.a. bærmispel, tindved, aronia, sølvbusk, stikkelsbærkiwi, salal, blåbelg og ildkvede.

Stikkelsbærkiwi er en av de mindre vanlige plantene som vokser i Matskogen.
Japansk sølvbusk gir fantastiske bær.



En matskog er ikke egentlig en hage i skogen, som det kan høres ut som. Det er en lys og åpen skog bestående av spiselige planter. Som en fruktskog, bare at det i tillegg til frukt er alle mulige andre matvekster blandet sammen i en nyttemaksimerende blanding. Naturlige skoger er noe av det mest artsrike og fruktbare økosystemet vi har i verden, og en bruker derfor det som modell for å skape et robust landbrukssystem som regenerer omgivelsene. Noe av det som kjennetegner en matskog er at en har gjødselplanter innimellom de andre vekstene for at systemet skal blir mest mulig selvgjødslende. Et eksempel er or, kløver eller tindved som fikserer nitrogen og gir overskuddet til omkringliggende planter. Et annet eksempel er akkumulatorplanter som valurt som henter fosfor og kalium fra dypere jordlag og gjør det tilgjengelig lengre opp i overflaten. Det som også kjennetegner en matskog er at den består av stort sett flerårige planter. Det er to store fordeler med det- 1) en trenger ikke å pløye jorden og 2) det minimerer arbeidsintensiteten da en ikke trenger å starte forfra hvert år. Enda et kjennetegn på en matskog er at en planter i mange sjikt for å ta i bruk mest mulig av sollyset og jorddybden. Ikke alle planter trenger full sol for å trives, og noen kommer tidligere i vekst om våren enn andre. Disse kan plantes i halvskyggen (og i noen tilfeller full skygge) av busker og trær. Et eksempel er strutseving i kombinasjon med ramsløk på nordsiden av et epletre, med jordbær og sitronmelisse på sørsiden, epletreet kan igjen stå sør for et høyere kastanjetre. En har alltid et bunndekke av urter, gjødselplanter eller flerårige grønnsaker. 


Målet for matskogen er altså en hage som i stor grad driver seg selv og produserer store mengder næringsrik mat til mennesker, og samtidig øker biologisk mangfold, fanger karbon og bygger jordsmonnet. Mat fra et slikt system innebærer frukt, bær, nøtter og urter som vi er vant med i norsk kosthold, men også veldig mye som i dag ikke er en del av vår mattradisjon. Mange flerårige grønnsaker er mer vanlig å bruke i asiatisk kjøkken men brukes som prydvekster i Norge. Det er en av grunnene til at vi trenger demonstrasjonshager rundt om i landet som kan vise vei inn i et nytt og regenerativ landbruk og en ny matkultur.

Bli med å mate neste generasjon allerede i dag! For noen trær tar det lang tid før de gir stor avling. Til gjengjeld kan de gi mat i over hundre år fram i tid. Matskogen på Landås drives av frivillige og bygges opp som en demonstrasjonshage til glede for allmennheten. Den er fremdeles i en etableringsfase og alle som ønsker er hjertelig velkommen til å delta videre i oppbygningen og bruk av den. Den er ikke blitt en bugnende oase av mat enda, men med nok engasjement og innsats vil den bli det om noen år! I tillegg er det behov for å sette opp et gjerde for at ikke hjorten skal spise opp alt. Ta kontakt på: matskog@barekraftigeliv.no og følg ‘Matskogen på Landås’ på fjesbok for mer informasjon. 

Etablering av stier og beskjæring av hasseltrær i Matskogen på Landås

Alle som har en liten hage kan lage seg en egen matskog. Prinsippene kan brukes i alle størrelsesskalaer selv om det ikke blir en hel skog. Om en har et par frukttrær i hagen er det en god start. Neste steg er å utvikle et busksjikt og videre et bunnsjikt. 

Etableringsprosessen kan for eksempel foregå slik:
-Observasjon- undersøk jordsmonn, sollys, vindforhold, eksisterende artsmangfold. 
-Lag en ønskeliste over flerårige matplanter du vil ha og de eksisterende plantene du vil beholde.
-Avgrens områder du vil ha stier på og områdene der det skal plantes vha små gjerder eller stein. Legg gjerne papp og flis på stiene.
-Plant ut toppsjikt av frukttrær og nøttetrær i god avstand fra hverandre på en egnet plass basert på observasjonene.
-Plant busksjiktet.
-Lag en liten planteskole for å slippe å bruke en formue på ferdige planter. Kan gjøres i en plantekasse beskyttet mot snegler og mus. Mange bærbusker er lett å ta stiklinger fra (som aronia, solbær, rips) og mange av urtene og grønnsakene kan såes fra frø. Til og med bærbusker kan bli veldig gode fra frø. 
-Bruk papp, aviser eller duk for å legge et område brakk. Når det har ligget en sesong er pappen og aviser brutt ned, eller duken kan fjernes og det er klar til planting av bunndekke. Slik slipper en stort arbeid med luking i framtiden og ønskeplantene kan etablere seg godt.
-Bruk alltid jorddekke der det ikke er levende planter. Eksempler på bra jorddekke er løv, gressklipp, treflis, tang og ull. Fersk flis bør ikke blandes ned i jorden (fordi den krever mye nitrogen for å brytes ned), men om den ligger oppå vil det etter noen år bli supergod jord. Det er i tillegg et overskuddsmateriale som en lett kan få tak i via anleggsgartnere, borettslag eller fra veikanter. 

Det finnes masse litteratur om matskog i den store eteren, spesielt på engelsk. Søk under ‘food forest’, ‘forest garden’ og ‘agroforestry’ (som er en overkategori) for å lære mer. Her er noen gode nettsider og en inspirerende liten film om syntropisk landbruk:

https://www.agroforestry.co.uk
http://www.efferus.no
http://skogsträdgården.stjärnsund.nu/?fbclid=IwAR0ekqQ8nvImZTMYbbKogPKOhfWEQCAEYOXfDAuezknANkaNe9K0LkUQwpI
www.efferus.no https://www.youtube.com/watch?v=gSPNRu4ZPvE

Innlegg skrevet av Benedicte

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s